Bærekraftig Utvikling Gjennom Øynene til Ungdommer

Hvordan jeg tror det blir i 2050 for meg og min familie? Hvordan tror jeg det kommer til å ende opp? Mine tanker fokuserer på den plastikk verden vi nærmer oss til.   La meg starte slik.  Året er 2050, det er en ganske varm kveld midt i mars. Verden ser annerledes ut, meste parten av skylda kommer fra hvordan vi var mot miljøet i årene før. 2050, året der forskerne fant ut at det er nesten like mye plastikk som fisk. Det er umulig å svømme i store deler av havet. Verden er mye varmere enn den var, drivhuseffekten. Industrien er større enn den var noen gang, plastikk overfyller gatene midt i byen. Til og med Oslo ser ut som en søppeldynge i noen deler av byen. Søppel over alt.  Nettene er varme og mørke, dagene er lyse og enda varmere. Strømforbruket i Norge er enda større, karbondioksid utslippet per innbygger er enda større enn før. Verden er helt ødelagt. Ikke nok med søppel på land og i havet, men krigen om mineraler har nettopp begynt. Oljen er helt borte, ...

Jeg må si at jeg egentlig aldri har latt meg selv tenke så mye på det jeg kaller "plastkatastrofen" jeg sammen med min klasse har nylig sett en dokumentar om havet og plastmysteriet. når dokumentaren var ferdig hadde jeg tatt imot masse kunnskap og informasjon om havet og plastmysteriet. jeg begynte også å tenke på denne katastrofen mer enn noen gang. det er forferdelig skremmende hvor mange tonn  plast som vi kaster fra oss ut i den fine naturen hvert år. mye av plasten blir dumpet i havet. og det faktumet at vi bare kan se 1% av plast som havner i havet av mange tusen tonn plast er skremmende. det vil si at 99% av plast havner i havbunnen. Beregningene tyder på at 13% av plasten som flyter er mikroplast og mikroplast er veldig små biter av plast som ved hjelp av solstråler, vær og vind deler seg i mindre biter, og ender til slutt til det vi kaller mikroplast. Det  ble  industrielt  produsert   mikroplast som deretter  blir tilsatt  forskjellige ...